Selbu Ballklubs beredskapsplan ved mistanke eller bekymring om seksuell trakassering og/eller overgrep

Beredskapsplanen er basert retningslinjer utarbeidet av Norges Fotballforbund.

Planen er vedtatt av Styret i Selbu Ballklubb 19.januar 2022.

1.   Hva er seksuell trakassering og overgrep?

Alle seksuelle handlinger med barn under 16 år anses som seksuelle overgrep. Selv om ungdommer mellom 16 og 18 år er over den seksuelle lavalder, er de like fullt i et tillits- og avhengighetsforhold til voksne rundt seg, og derfor sårbare for utnytting. Å ta, dele eller oppbevare bilder eller videoer med seksuelt innhold av barn (under 18 år) er straffbart.

Seksuelle overgrep begås i alle miljø. Overgrep kan begås av voksne eller andre barn og ungdommer.

Seksuelle krenkelser barn og unge imellom, enten det er fysisk, verbalt eller digitalt, må også tas på alvor og håndteres i tråd med denne protokollen. Seksuell trakassering kan være både verbal, ikke-verbal og fysisk. Felles for alle former for seksuell trakassering er at de oppleves som en krenkelse av den enkeltes personlige integritet. Seksuell trakassering som rammer barn under 16 år vil i de fleste tilfeller omfattes av lovverket knyttet til seksuelle overgrep, særlig straffeloven § 305 som omhandler seksuelt krenkende og uanstendig adferd mot barn.

• Verbal seksuell trakassering – muntlig eller skriftlig – kan være uønskede nærgående spørsmål om kropp, klær eller privatliv, «spøk» med seksuelle undertoner, og forslag eller krav om seksuelle tjenester eller seksuelle forhold.

• Ikke-verbal seksuell trakassering kan for eksempel være nærgående blikk, visning av bilder eller gjenstander med seksuelle undertoner.

• Fysisk trakassering er for eksempel uønsket eller unødvendig kroppsberøring av seksuell karakter som det å stryke seg inntil kroppen på andre eller forsøk på å kysse eller gi kjærtegn.

Seksuelle overgrep er enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke, der handlingen medfører ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse.

Seksuelle overgrep kan straffes etter straffeloven, som definerer ulike kategorier av seksuelle overgrep:

• Seksuelt krenkende adferd. Dette omfatter å vise frem kroppen sin, kjønnsorgan, eller bilder/pornografi.

• Seksuell handling. Dette omfatter fysisk kontakt, som å berøre intime kroppsdeler, utenpå eller under klær.

• Seksuell omgang. Dette omtales ofte som «voldtekt», og omfatter fysisk kontakt og inntrengning i kroppens hulrom med fingre, gjenstander eller kjønnsorgan.

Grooming er når det bygges opp en tillitsrelasjon som gjør overgrep mulig. Dette kan foregå over lengre tid, uten at den som opplever det registrerer det eller forstår hensikten. I idretten kan dette særlig forekomme i forholdet mellom unge spillere og eldre trenere, eller andre personer som spillerne stoler på og som over tid har opparbeidet en nær relasjon til spilleren.

2.   Forebygging

Et åpent, godt og trygt klubbmiljø vil i seg selv beskytte mot trakassering og mot falske anklager.

Ledelsen og støtteapparatet spiller en viktig rolle i spillerens utvikling, enten det er på klubb- eller forbundsnivå. Det er de som har et ansvar for å skape trygghet og legge forholdene til rette for helse og velferd, og for utviklingen av spillerens uavhengighet.

Spillere må være bevisst på egne grenser og kunne vise omverdenen hvor grensene går, og si fra når noen tråkker over dem – uansett om det er en selv eller andre som blir utsatt. Dette er vanskelig for barn og unge, men også for unge voksne dersom de ikke befinner seg i et trygt miljø. Særlig gjelder dette dersom det er en voksen person man ser opp til, for eksempel treneren, som er i ferd med å tråkke over vedkommendes grenser. Voksne personer må respektere spillernes personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel.

2.1. NIFs retningslinjer for hele norsk idrett gjelder også for Selbu Ballklubb

1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende.

2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket.

3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.

4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte.

5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet.

6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.

7. Vis respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet.

9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur.

10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene. Støtteapparatet (trenere, ledere, tillitsvalgte, funksjonærer, dommere, foreldre mfl.) har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes i organisasjonen/idrettsmiljøet).

2.2. Hva skal Selbu Ballklubb gjøre for å forebygge overgrep mot barn?

• Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige, skal fremvise politiattest.

• Klubben skal ha etiske retningslinjer for sine representanter og andre tilknyttede personer, som omhandler voksnes relasjoner med barn.

• Klubben skal ha NIFS retningslinjer over. Spillerne skal være kjent med disse retningslinjene, og vite hvordan de skal gå frem dersom de opplever overgrep, trakassering eller at retningslinjene brytes på annet vis.

• Klubben skal sørge for faglig oppdatering om temaet seksuelle overgrep mot barn og seksuelle trakassering.

2.3. Gjensidige forhold – doble roller

NIF har følgende retningslinjer mht. trener-utøver-relasjon. Disse gjelder også i Selbu Ballklubb:

1. Trener skal som utgangspunkt ikke innlede kjærlighets- eller seksuell relasjon med utøver(e).
2. Hvis det likevel skulle skje, skal treneren rapportere til sine overordnende (som vurderer om det skal få konsekvenser).
3. Dersom utøver og trener opplever forholdet ulikt, er det treneren som må ta konsekvensen av dette.

I Selbu Ballklubb gjelder i tillegg også følgende:

4. På våre lag tilstreber vi at det bør være begge kjønn i støtteapparatet
5. Klubbens trenere skal ha spillersamtaler i møterom eller på andre offentlige steder.
6. Vi sover sammen på sovesal når vi er på cuper – ingen voksne sover alene sammen med noen av utøverne.
7. I vår klubb dusjer ikke trenere alene sammen med enkeltspillere.
8. I vår klubb er det minimum 2 spillere på hver trening sammen med treneren.
9. I vår klubb inviterer ikke trenere/tillitsvalgte spillere hjem til seg uten at flere er til stede

2.4. Politiattest

En politiattest inneholder opplysninger om en person for tiden er siktet/tiltalt eller tidligere er ilagt forelegg/dømt for brudd på enkelte bestemmelser i straffeloven om seksualforbrytelser. I Norge utstedes politiattest for den periode vedkommende har vært registrert bosatt i landet. For utlendinger med forholdsvis kort botid i Norge, vil derfor attesten være av begrenset verdi idet den kun dekker vandelen i et avgrenset tidsrom.

NFFs krav er at politiattesten fornyes hvert 3. år.

Dersom vedkommende skal utføre en ny oppgave for idrettslaget, har idrettslaget rett til å kreve fremvist en ny attest dersom den nye oppgaven også innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. I så fall er det viktig at idrettslaget i sin bekreftelse til politiet, skriver at vedkommende skal utføre en ny oppgave som krever politiattest.

Nye oppgaver vil være å bytte funksjon, eller å bytte lag/gruppe som man er trener eller lagleder for, for eksempel en ny sesong. En trener i idrettslaget som fungerer i tre år, slipper å be om ny politiattest hver sesong/hvert år, men må søke om ny attest etter tre år.

Selv om idrettslaget har rett til å kreve fremleggelse av ny politiattest hver gang vedkommende skal utføre en ny oppgave, er det likevel ingen plikt til å fremlegge en ny attest med mindre idrettslaget selv ønsker det. NIF har bestemt at denne plikten først inntrer tre år etter utstedelsesdatoen. Da må vedkommende alltid innhente og fremvise ny attest, forutsatt at det foreligger et grunnlag for å innhente.

Idrettslaget har med andre ord rett til å kreve en ny politiattest for hver gang det tildeles en ny oppgave i idrettslaget, men ingen plikt til dette før det er gått tre år. Pr. desember 2020 er det utfordringer med å få ny attest hvis ikke vedkommende har fått nye oppgaver, og inntil en avklaring kommer er politiattesten godkjent selv om den er eldre enn 3 år.

Hvem omfattes av politiattestordningen?

Ordningen omfatter alle ansatte og frivillige over 15 år som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. ”Tillits- eller ansvarsforhold” er ikke klart avgrensede størrelser, men et sentralt element er at det må være en relasjon som strekker seg over tid. Grunnregelen: Er man i tvil så krever man politiattest.

En oppsatt dommer skal i utgangspunktet ikke ha politiattest. Dersom dommeren har en mentor eller veilederoppgave i klubb eller krets, for eksempel over en sesong med yngre dommere, skal han eller hun ha attest.

Tilsvarende gjelder for andre instruktører. Personer som ønsker å bli autorisert som dommere skal fremvise politiattest jfr. NFFs lov § 12-4. Dette omfatter personer som ønsker å bli autorisert, og omfatter dermed ikke dommere som allerede er autorisert.

Hvordan søke om politiattest?

Søkere over 18 år kan søke om attest elektronisk på nettet på www.politiet.no , mens søkere under 18 år må ha søknaden signert av foresatte.

Selbu Ballklubbs ansvar

I Selbu Ballklubb er det hovedstyret som har det formelle ansvaret, men i praksis er det politiattestansvarlig og dens vara, som har et oppfølgingsansvar.

Styret skal:

• Implementere retningslinjene for politiattest i klubbens planverk.
• Oppnevne en person og en vararepresentant som er ansvarlig for politiattest.
• Avkreve politiattest av alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige/mennesker med utviklingshemming. Det skal gjøres kjent når en stilling eller aktivitet krever fremvisning av politiattest.

• Ikke gi oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige/mennesker med utviklingshemming til personer som ikke fremviser politiattest eller som har anmerkninger på attesten.

• Gjøre retningslinjene kjent for medlemmer, ansatte og tillitsvalgte.
• Informere om ordningen på idrettslagets hjemmeside, hvor det også skal fremgå navn og kontaktinfo på personene som skal håndtere ordningen i klubben.

Den styreoppnevnte (politiattestansvarlig + vara) skal informere aktuelle personer om at de må ha politiattest og følge denne prosedyren:

1. Den styreoppnevnte skal sørge for at bekreftelsesattesten blir utarbeidet.
2. Attesten fremvises for den styreoppnevnte, men beholdes av søkeren.
3. Den styreoppnevnte registrer at attesten er fremvist og dato for fremvisningen i Hoopit. Dette registeret skal ikke fremvises andre i klubben. Navn og opplysninger om attesten skal ikke gis videre til noen.

Oppdatert oversikt over antall verv og politiattester fremlegges styret i mars hvert år, og styret protokollfører at listen er fremlagt og godkjent.

3. Hva klubbens representanter skal gjøre ved mistanke eller bekymring om seksuell trakassering og/eller overgrep

Klubbens representanter kan komme opp i ulike situasjoner der de blir bekymret for at et barn kan være utsatt for seksuell trakassering eller overgrep, fra noen i eller utenfor klubben. Da skal det gjøres følgende:

1. Varsler oppfordres først og fremst til å melde ifra til styret i klubben, fortrinnsvis leder. Oversikt over styrets medlemmer finnes på Selbu Ballklubbs hjemmeside. Alternativt er det også mulig å varsle digitalt via NFF sine hjemmesider: Mitt Varsel (NFF)
2. Varsler skal vurdere om politiet skal kontaktes direkte. Det er tre typer tilfelle der det kan være aktuelt at varsler kontakter politiet direkte:

• Dersom overgrepet nettopp har skjedd, slik at det er mulighet for å sikre bevis.
• Dersom man frykter barnet vil være i umiddelbar fare for vold eller overgrep.
• Dersom styret ikke håndtere saken i tråd med denne beredskapsplanen. Da er den enkelte varsler er imidlertid forpliktet ut ifra avvergeplikten til å varsle politiet (Generell avvergingsplikt etter straffeloven § 196 – Dinutvei.no)

3. Styret skal ta saken videre. Styret utpeker to personer som saksansvarlige, en av hvert kjønn. Styret har ansvar for å kontakte politiet, og for å kontakte foreldre, med mindre det er mistanke om at foreldrene kan ha utført overgrepet. Styret skal gi tilbakemelding til den som har varslet når saken er blitt håndtert i tråd med denne beredskapsplanen. Styret skal føre en enkel logg (se vedlegg) over hvordan saken blir håndtert og hvordan den meldes videre.

4. Styret skal vurdere midlertidige tiltak for å forhindre ytterligere overgrep. Dersom den som er mistenkt for å ha utført overgrepet er en av klubbens representanter, skal styret vurdere om vedkommende bør suspenderes frem til saken er etterforsket av politiet.

5. Barn skal møtes med trygghet og rollebevissthet

Alle klubbens representanter, både varsler og styret, har ansvar for at barn opplever å bli lyttet til og tatt på alvor. Klubbens representanter skal være sin rolle bevisst, og ikke igangsette sin egen etterforskning ved å stille barn detaljerte eller ledende spørsmål.

Klubbens representanter skal ta imot det barn ønsker å fortelle, og eventuelt stille enkle, oppklarende spørsmål som å gjenta det barnet selv sier for å få klarhet i hva barnet ønsker å fortelle. Den voksne skal skrive det ned det barnet forteller, og melde videre ut ifra denne beredskapsplanen.

6. Overgrep barn imellom skal tas på alvor. Dersom det oppstår krenkelser imellom barn som er spillere i klubben, skal både varsler og styret være seg bevisst at begge parter er barn. Dersom et barn utviser skadelig seksuell adferd, kan det være et uttrykk for smerte eller et rop om hjelp. Da skal styret informere barnevernet slik at de kan kartlegge årsaker og hjelpe barnet til å endre adferd. Dersom det er mistanke om straffbare handlinger, skal også politiet kontaktes, selv om den som har begått handlingen er et barn.

4. Hva gjør man hvis man er bekymret for et barn, men ikke vet årsaken?

Dersom klubbens representanter får mistanke om at barn utsettes for vold, omsorgssvikt eller noe annet straffbart skal alltid politiet kontaktes. Dersom man mistenker at barn ikke får god nok omsorg eller av andre grunner ikke har det bra hjemme, skal barnevernet kontaktes. Både barnevern og politiet bør kontaktes samtidig dersom det er mistanke om vold, overgrep eller andre lovbrudd begått av omsorgspersoner.

5. Hvem kan man kontakte?

Man kan kontakte både politi (02800/112) og barnevern (Værnesregionen Barneverntjeneste, telefon 951 91 250 eller Barnevernsvakta i Trondheim: 902 87 037) anonymt for å få råd og veiledning dersom man er bekymret for et barn, og usikker på hva man skal gjøre.

Dersom man ønsker råd og veiledning i situasjoner med mistanke om seksuelle overgrep kan man også kontakte et av landets senter mot Incest og Seksuelle Overgrep. De har en landsdekkende døgnåpen telefon med nr.: 800 57 000. Man kan også ringe til eller besøke sitt lokale Senter mot incest og seksuelle overgrep; Senter mot incest og seksuelle overgrep, Sør-Trøndelag, telefon 73 89 08 80

6. Håndtering av informasjon

• Styret skal sikre at informasjon om saken ikke formidles til andre enn de som trenger det for å håndtere saken.

• Styret skal føre en enkel logg med dato, tidspunkt og hva som ble gjort for å håndtere saken.

• Foreldre/foresatte til det utsatte barnet skal informeres tidlig, med mindre det er mistanke om at barnet kan være utsatt for overgrep fra dem. Politianmeldelse bør skje i samråd med foreldre, men dersom foreldre motsetter seg har klubben lovpålagt plikt om å melde ifra.

• Ryktespredning og «snakk» vanskeliggjør både politiets etterforskning og klubbens håndtering av saken, og er en belastning for dem det gjelder. Klubben skal rådføre seg med politiet når det gjelder om, når og hvordan styret skal informere foresatte og andre involverte i klubben.

• Det er viktig å informere spillere på en trygghetsskapende måte, og gi dem rom for å snakke om det de tenker og føler, spesielt dersom det er en sak der mange er berørt ved å kjenne de involverte på begge sider. Her anbefales det å involvere en fagperson som har kunnskap om hvordan snakke med barn om dette, for eksempel en helsesøster/sosiallærer, noen fra barnevernet, politiet eller et senter mot incest og seksuelle overgrep. Spillerne bør både få tilbud om å snakke sammen i felleskap, og henvises steder de kan få individuell veiledning.

7. Ivaretakelse av de involverte

• Styret har et særlig ansvar for å ta vare på spiller(e) som kan ha blitt utsatt for overgrep/trakassering, og legge til rette for at de kan fortsette i klubben dersom de ønsker det.

• Klubbens representanter skal være sin rolle bevisst – de er hverken etterforskere eller terapeuter. Det viktigste de kan bidra med når et barn har vært utsatt, er å forsikre barnet om at det er velkomment og ønsket som en del av klubben felleskap.

Vedlegg: Mal for sakslogg

Sakslogg

Det er viktig å dokumentere det styret gjør i slike saker, og en sakslogg må opprettes. Dette er viktig for å vise at man har en ryddig saksbehandling i klubben, og det er også viktig i forhold til politiet og media. Dette er fortrolig informasjon og må oppbevares sikkert, og informasjonen skal kun formidles til de saksansvarlige og styret. Det er de saksansvarlige som fører loggen. I loggen føres opp hva som skjer når.

Eksempel på en logg:

[Dato] [Tidspunkt] X mottok telefon/e-post om saken fra person Y

[Dato] [Tidspunkt] X snakka med daglig leder om saka

[Dato] [Tidspunkt] Daglig leder snakka med person Y

[Dato] [Tidspunkt] Daglig leder informerte styreleder